Blacks, og asiater ( Japansk, koreansk, kinesisk), har en generelt tykk skinnet, bred og bred nese. Siden nesen er estetisk akseptert som vakker i disse dager, er den høy, tynn og med en delikat tips, utgjør disse raser en stor utfordring for plastikkirurgen.
Plastikkirurgen, til tross for å ha mange teknikker og ressurser i arsenalet, forblir alltid festet til materialet som pasienten gjør tilgjengelig. Vi kan dessverre ikke endre bein, hud og brusk.
I disse tilfellene, for å heve og skjerpe nesen, er det nødvendig å legge til materiale for å suspendere det. Bruskgraver er plassert på tuppet og baksiden av nesen. Vanligvis brukes pasientens egne brusk (neseseptum, ører og ribber). Selv ben kan brukes.
Problemet er at for å være den lave nese, septum (brusk som skiller en del av nesen oppføringer), er liten, og diponibiliza litt materiale, tilstrekkelig til å peke nesen. Ørebruskene er buede og gir ikke rette brusktransplantater for å plassere på nesenes bakside og få høyde. Bruskene i ribbeina gir rikelig volum, men bortsett fra å forlate et arr på brystet, har de en tendens til å forvride over tid, og kan bøye nesen gjennom årene.
Så det er ingen løsning? Det har lenge vært vanskelig å oppnå gode resultater. I dag har heldigvis bruken av porøs polyetylen (Porex) fått grunn. Det er et biokompatibelt materiale som godt tolereres av kroppen og er allerede mye brukt i hakeproteser, malar, kjeve osv. Brikken som brukes på nesen er modellerbar, kan justeres til nesens form, hjelper til med å projisere nesedormen, gir høyde og tune nesen. Punktet må imidlertid modelleres med brusk pode ennå, for å være et hardt materiale, ikke Porex ikke tilpasse seg så godt til den myke strukturer som spissen av nesen.
Ved bruk av porøs polyetylen sprang rhinoplastikk i svarte og asiater med standard. Selv om huden forblir tykk, ble det oppnådd en bedre definisjon av nesens form og opprettholdelse av resultatet, og ble ikke oppnådd bare med pasientens eget materiale.